Spaltist: Monika Lindanger, ordfører Tysvær kommune
Da jeg overtok rollen som ordfører, bestemte kommunestyret seg for å ta tak i både skolebruksplanen og barnehagebruksplanen tidlig i perioden. Hvorfor? Fordi vi står midt i en utvikling som vil prege hele kommunen i årene som kommer: nedgang i barne- og elevtall og utfordringer med å rekruttere kvalifiserte lærere og barnehagelærere.
Når vi snakker om disse planene, handler diskusjonen ofte om kommuneøkonomi, ressurser og frykten for at små lokalsamfunn mister skolen eller barnehagen – og dermed en viktig del av identiteten sin. Alt dette er viktige spørsmål. Men i dag vil jeg løfte fram en annen side av saken.
Vi har lenge snakket om «eldrebølgen», et ord jeg skal slutte å bruke. La oss snakke om «eldrekraften», det er en etablert sannhet at den påvirker hele samfunnet. Men det snakkes mindre om at barnetallet – og dermed elevtallet – også går ned. Dette er ikke bare en nasjonal trend, men en europeisk og global utvikling.
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det i 2024 gikk nesten 6000 færre elever i norske grunnskoler enn året før. I Tysvær ser vi den samme utviklingen: Fra skoleåret 2023/24 til 2024/25 ble elevtallet redusert med 35 elever. Ved oppstarten av skoleåret 2025/26 er tallet ytterligere redusert med rundt 45 elever. Prognosene viser at denne trenden vil fortsette langt inn på 2030-tallet.
En annen side ved saken er bemanning. Det forskes mye på utdanningssektoren vår, og det er vanskelig å slå fast problemstillinger som “hva er en stor nok/liten nok klasse/skole” for å nevene ett eksempel. Det derimot forskninger er helt tydelig på, er at den viktigste enkeltfaktoren i en klasse, det er læreren. En viktig forutsetning for å drive en god skole, er at skolen har formelt kvalifiserte og gode lærere. Det er lærermangel, ikke bare nasjonalt, men også lokalt her i Tysvær. Når vi ikke får fylt stillinger eller skaffet vikarer, går det direkte utover stabiliteten i hverdagen for barn og unge og våre medarbeidere.
Hva betyr dette for oss?
Utfordringene er mange. Ikke nok kvalifiserte lærere kan bety en svekkelse i undervisningskvaliteten. Det kan gi ulikhet i oppvekstmiljøene i vår kommune. I ytterst konsekvens skape en framtid hvor barn ikke får de samme mulighetene for en god danning og utdanning.
Færre barn betyr færre elever i klasserommene, og det kan føre til at vi må vurdere sammenslåing av skoler eller barnehager for å sikre et godt faglig tilbud. Det kan også bety lengre reisevei for noen familier, og det kan påvirke lokalsamfunn som mister en viktig møteplass. For kommunen betyr det at vi må tenke nytt om hvordan vi bruker ressursene våre – både økonomisk og menneskelig.
Men det finnes også muligheter. Mindre elevtall kan gi rom for mer tilpasset undervisning og tettere oppfølging av hvert enkelt barn. Det kan åpne for nye samarbeidsformer mellom skoler og barnehager, og det kan gi oss mulighet til å utvikle mer fleksible løsninger som tar hensyn til både kvalitet og nærhet. Kanskje kan vi bruke denne situasjonen til å styrke fellesskapet og finne kreative løsninger som gjør Tysvær til en enda bedre kommune for barn og familier.
Dette reiser viktige spørsmål: Hva er best for barnas læringsmiljø og faglige utvikling når elevtallet går ned? Hvordan imøtekommer vi utfordringene rundt bemanning og rekruttering? Hvordan sikrer vi gode barnehager og skoler – også i små lokalsamfunn – når grunnlaget endrer seg?
Dette er spørsmål vi må finne svar på sammen. Derfor er arbeidet med skolebruksplanen og barnehagebruksplanen så viktig. Folkevalgte og administrasjon har i planleggingens år 2025 hatt flere innspills møter, samtidig som det har vært en bred medvirkningsprosess med innbyggere. Det har vært nyttig når vi skal inn i handlingens år, 2026. Vi må tenke langsiktig, og vi må tenke helhetlig – for barna våre, for familiene og for framtiden til Tysvær.