I løpet av denne uka har arkeologene gravd seg ned gjennom flere kulturlag. Der har de funnet flere kokegroper, som er spor etter ildsteder brukt til matlaging eller andre aktiviteter.
– Vi ser flere slike kokegroper inne i området. Det kan være aktivitet som har foregått inne i naustet, men det kan også være spor etter aktivitet som er eldre enn selve naustet, forklarer Marie Ødegaard ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.
Arkeologene har også avdekket flere lag med kull og andre spor etter menneskelig aktivitet.
– Kulturlagene forsvinner inn under steinmuren. Det tyder på at det finnes eldre faser her som er eldre enn den muren vi ser i dag, sier hun.
Marie Ødegaard noterer funn og informasjon.
Del av større prosjekt
Undersøkelsen i Leiranger er del av et større samarbeidsprosjekt mellom Arkeologisk museum, Maritimt museum i Stavanger og Rogaland fylkeskommune. Målet er å lære mer om leidangsordningen og sjøforsvaret i sen vikingtid og middelalder.
Prosjektet undersøker flere naust- og båthusmiljøer i Rogaland.
– Vi ønsker både å forske og formidle. Det skal blant annet lages databaser og interaktive kart slik at folk kan lære mer om disse kulturminnene og oppdage dem i landskapet selv, sier Ødegaard.
Arkeologene gjorde mange interessant funn fra flere århundrer i grunnen på Leiranger.
Kan gi viktige dateringer
Et av de viktigste målene med utgravingen er å få sikre dateringer. Arkeologene har tatt prøver fra kullag og kokegroper som skal analyseres videre.
– Dateringsprøvene kan fortelle oss når aktiviteten startet, når området var i bruk, og om det har vært flere perioder med aktivitet her, forklarer Ødegaard.
Prøvene skal først gjennom treartsanalyse før de sendes til C14-datering.
– Da kan vi få ganske presise dateringer. Det blir veldig spennende å se resultatene, sier hun.
Prosjektet undersøker flere naust- og båthusmiljøer i Rogaland. Foto: Anna Silgjerd Monstad
Spor etter bruk gjennom århundrer
Foreløpig tyder mye på at området har vært brukt over lang tid.
– Vi ser flere faser. Det er tydelig at stedet har blitt gjenbrukt. Det er egentlig ikke så overraskende, men det viser en kontinuitet i bruken av området, sier Ødegaard.
Utgravingen ble avsluttet sist uke, men analysene vil fortsette i lang tid framover. Arkeologene håper funnene fra Leiranger kan gi ny kunnskap om leidangssystemet og kystforsvaret i Rogaland gjennom vikingtid og middelalder.
– Vi er veldig fornøyde med det vi har funnet. Selv om dette har vært en begrenset undersøkelse, føler vi at resultatene er svært spennende, sier Ødegaard.
Nye spor etter et eldre naust
Det som først så ut som en forhøyelse i terrenget kan vise seg å være spor etter et eldre og ukjent naust, delvis på siden av det eksisterende. De prøvegravingene som er foretatt denne uken kan tyde på det.
– Her var det ikke registrert noen ting. Men vi syntes det var en så rar oppbygning her. Terrenget svinger inn på en måte som fikk oss til å undersøke nærmere, forteller Ødegaard
Kommentar fra formann i Nedstrand museum- og historielag Dagfinn Silgjerd:
Vi er veldig glad for at det nå blir tatt prøver for å datere nausttuften her på Leiranger og få den plassert på riktig plass i historien. Prosjektet «Leidangens kulturmiljø» som denne undersøkelsen er en del av, vil gi ny innsikt i leidangsordningen og vi venter spent på resultatet.