Spaltist: Marlin Øvregård Løvås, Fagansvarlig plan og miljø
Spaltist: Marlin Øvregård Løvås, Fagansvarlig plan og miljø

Vårt verdifulle vann

I Norge er vi heldige som har så mye og godt vann. Trygt vann i springen er en selvfølge for de fleste, og bading, fiske og friluftsliv i og langs sjø er et gode mange setter pris på. Men hvordan står det egentlig til med vannet i kommunen?

Vannkvalitet i elver, innsjøer og fjorder

Gjennom arbeidet med vannforskriften er elver, bekker, innsjøer og kystområder delt inn i ulike vannforekomster. Hver av disse er vurdert og har fått en miljøtilstand. Den økologiske tilstanden sier noe om hvor nær vannforekomsten er sin naturlige tilstand, og hvor friskt vannmiljøet er. Målet er at alt vann skal ha minst god økologisk tilstand.

Flere vannforekomster i Tysvær oppnår god tilstand, men det er også vannforekomster det står dårligere til med. Både vann og sjø i kommunen er påvirket av menneskelig aktivitet. Grindefjorden, Skjoldafjorden og Førlandsfjorden er blant vannforekomstene som ikke oppnår god miljøtilstand. Her er det nødvendig med en samlet innsats for å bedre forholdene.

Hva påvirker vannet?

De viktigste påvirkningskildene i kommunen er jordbruk, avløp og utbygging. Næringsstoffer fra jordbruk og avløp kan føre til eutrofiering, som gir algevekst og dårligere vannkvalitet. Mange bekker, elver og vann er også negativt påvirket av inngrep som utfyllinger, bekkelukkinger, kanalisering og erosjonssikring. I tillegg påvirker gravearbeid, dårlig overvannshåndtering og klimaendringer vannmiljøet.

De siste årene har vi sett en økende tendens med oppblomstring av cyano-bakterier, såkalt blågrønnalger, i flere vann i kommunen. Dette kan gjøre vann uegnet både til drikking og bading, og kan i verste fall være farlig for både mennesker og dyr.

Innsats for bedre vannkvalitet

Kommunen har ansvar for vannforvaltning innen flere områder, som arealplanlegging, vann og avløp, landbruksforvaltning, forurensning og naturforvaltning. Vannforvaltningsarbeidet skjer i samarbeid med andre aktører.

Jordbruk er en stor påvirkningsfaktor i kommunen. Frivillige tiltak i landbruket som miljøvennlig gjødselspredning og soner som ikke blir gjødslet langs vassdrag er tiltak som flere bønder allerede har gått i gang med.

Kommunen arbeider nå med ny hovedplan for vann og avløp. Her blir avløpsstrukturen fremover fastsatt, og flere kommunale utslipp er fjernet fra sårbare fjordsystemer de siste årene. Tysvær er en kommune med mye spredt bebyggelse, både boliger og hytter. Mange steder er det ikke mulig å koble seg til offentlig avløp, og eiere må ha egne private anlegg. Flere av disse er gamle og renser dårlig. Samlet sett utgjør de en betydelig påvirkning på vannmiljøet, og flere må regne med å oppgradere anleggene sine i årene fremover.

Kantvegetasjon

Visste du at kantvegetasjonen langs vassdrag er vernet? Vegetasjonen langs bekker og elver er svært viktig for biologisk mangfold. Den stabiliserer grunnen, fanger opp næringsstoffer, gir skygge og skjul i vannet og tilfører næring gjennom løv og smådyr. Ivaretakelse av kantvegetasjon og beplantning er derfor er viktige tiltak for vassdragene.

Tiltak for sjøørret og vassdrag

De siste årene er det kartlagt en rekke sjøørret-bekker i kommunen. Sjøørreten er en «indikator-art», og gode forhold for sjøørreten tyder på at elva har god miljøtilstand. Basert på kartleggingene er det flere steder lagt ut gytegrus, stein for skjul og gjennomført andre tiltak som skal bedre forholdene for både fisk og andre arter.

Sammen må vi ta vare på vannmiljøet vårt, slik at vi har rent og trygt vann for både mennesker og natur.