15 år etter terrorangrepene 22. juli blir Nora Dåsnes’ prisbelønte «Ubesvart anrop» teaterforestilling. Riksteatret tar forestillingen med på turné til 50 steder, og ungdom kan oppleve forestillingen gratis der de bor.
I «Ubesvart anrop» følger vi Rebekka, som skal begynne på videregående skole. Hun kjenner ingen av dem som døde, men hun klarer ikke å legge terrorangrepene bak seg. Hun leter etter svar, samtidig som hun forsøker å forstå det som skjer med storebroren hennes. Han isolerer seg på rommet og tilbringer stadig mer tid på nettet. Midt i alt dette handler «Ubesvart anrop» også om vennskap – om hvor vanskelig det kan være å nå ut til hverandre, og hvor viktig det er når vi får det til.
Håp i møte med en urolig verden
Når Riksteatret dramatiserer Nora Dåsnes’ prisbelønte tegneserieroman 15 år etter 22. juli, er målet å gi unge mennesker håp og hjelp til å forstå egen uro i møte med en urolig verden.
– Jeg håper de som kommer og ser dette, går ut med en slags tilhørighet til hverandre. At de tør å snakke sammen om det de har sett. 22. juli er en viktig del av vår historie, og det er viktig at vi vet hva som skjedde for å unngå at det skjer igjen, sier regissør Toril Solvang-Kayiambakis.
En forestilling for dem som ikke husker 22. juli
«Ubesvart anrop» er spesialskrevet for ungdom fra 10. klasse og oppover. Mange av dagens ungdommer var ikke født, eller var svært små, da terroren rammet Norge.
Selv om forestillingen er laget for ungdom, håper regissøren at også voksne vil finne veien til teatersalen.
– Vi har hatt ungdom med underveis i arbeidet med å jobbe fram stykket. De har vært nysgjerrige, har spurt mye, og det er ingen tvil om at det har vært viktig for dem å vite. Akkurat som vi voksne spurte våre foreldre om hva som skjedde under andre verdenskrig, sier Solvang-Kayiambakis.
Selv om forestillingen er laget for ungdom, håper regissøren at også voksne vil finne veien til teatersalen.
– Jeg håper også voksne kommer og ser forestillingen. Kanskje kan den sette i gang noen gode samtaler mellom voksne og unge.
Vi har bare hverandre
– Et ubesvart anrop er et forsøk på kontakt. Et håp om at noen svarer. Kanskje rommer tittelen på Nora Dåsnes» bok noe av det mest grunnleggende ved det å være menneske: Når livet trues, søker vi mot hverandre, sier psykologspesialist og traumeforsker Mari Kjølseth Bræin. Hun har fulgt arbeidet med å lage teaterforestillingen på Riksteatret.
– «Ubesvart anrop» er en viktig forestilling. Ikke bare fordi den handler om 22. juli, men fordi den handler om hvordan mennesker forsøker å finne fotfeste når verden plutselig blir utrygg. I en tid preget av krig, klimakrise, polarisering og raske endringer trenger vi fortellinger som minner oss om at ingen bærer uroen alene, sier Bræin.
Kulturministeren på premieren
– Forestillinger som dette er viktige bidrag til å både minnes og å lære om 22. juli – og bidrar også til å styrke forsvaret vårt mot hat, ekstremisme og demokratifiendtlige holdninger, sa kulturminister Lubna Jaffery til NTB etter premieren.
Lubna Jaffery sier at vi kan lære mye av kunst, også om oss selv.
– Jeg tror også at det å formidle historier om 22. juli gjennom blant annet teater, kan være en god inngang for mange unge til å forstå og lære.
Utvider tilbudet til barn og unge
«Ubesvart anrop» er en del av Riksteatrets satsning på teater for barn og unge. Forestillingen spilles på dagtid og på kveldstid på 50 steder i hele landet. Ungdommer kan oppleve forestillingen gratis gjennom Riksteatrets billettfond. Interessen for å søke om gratisbilletter til forestillingen er enorm fra lærere over hele landet.
Teatersjef Wenche Viktorsdatter Paulsen drømmer om at Riksteatret skal være et sted der alle kan komme.
– Når vi skaper relevante forestillinger sammen med barn og unge, og gjør dem gratis tilgjengelige på dagtid, senker vi terskelen og utvider hvem som får være en del av teatret. For oss handler samfunnsansvar om nettopp dette: å sørge for at flere får oppleve kunsten, delta i samtalen og kjenne at teatret også er deres. Kunst og kultur styrker muligheten til å delta i demokratiet – og det er helt grunnleggende å sikre for framtiden.
