Vi i Tysvær Bygdeblad møtte fire speidere for å høre hva de gledet seg til og hvilke forventninger de hadde til leiren.

For den yngste speideren, Matilde Berge, var leiren en stor glede å være med på. Hun hadde tidligere fortalt Tysvær Bygdeblad at hun er veldig glad i å synge, og under denne leiren fikk hun virkelig mulighet til det.

– Jeg fikk synge veldig mye, spesielt sang jeg kretsleirsangen, sier hun.

Sangen handler om hvordan det er på speiderleir og om fellesskap. Hun fikk også muligheten til å delta på vennskapsleirbålet.

Litt kaos

Det var ikke alt som gikk etter planen når Ingebjørg Berge skulle ta ansvar for maurene under leiren. For de som var maur (de som hjelper til å bygge opp leiren eller hjelper til under leiren med det tekniske) møtte hun på en utfordring når de skulle markere leirområdet med tråd.

– Kartet vi fikk samsvarte ikke med hvor leiren skulle være, sier hun.

Hun var kun med før og etter leiren. Faren til Matilde og Ingeborg Berge, Arnstein Berge, forteller at flere av maurene var svært slitne etter leiren.

– De hadde gjort en god del tunge løft, forteller han.

For Matilde var det ikke mye som møtte henne når hun kom til leirområdet, annet enn de trådene søsteren hadde vært med å sette opp.

– Det var veldig fint når leiren var bygget opp, sier hun.

Hun var selv med og bygde bord og satte opp lavvoene de skulle sove i. Seks stykker i en lavvo skapte godt samhold i gruppen.

– Vi hadde en portal inn til vårt leirområde og den er bygget opp av raier. Vi hadde også netting i vår portal som man kunne ligge og gå i.

Strenge krav

Det var flere ting som var annerledes for de norske speiderne sammenlignet med de internasjonale. Matilde forteller at det hun syntes var mest interessant var at de ikke visste hva en leirbålskappe var. En leirbålskappe er en ullkappe speidere i Norge bruker for å holde seg varm når det er kveld og man sitter rundt leirbålet. Matilde fikk en leirbålskappe som hennes søster Ingebjørg hadde sydd, noe hun syntes var veldig fint.

– De syntes også det var rart at vi tok så mange speidermerker.

Men det var ikke merkene som ble mest lagt merke til når de internasjonale speiderne kom. For som skrevet i den forrige artikkelen i Tysvær Bygdeblad, var det snakk om at engelske speidere må ta ganske mange kurs, ja til og med kurs i å gå på utedo.

– Det som var litt rart var at de måtte bestå kurs for å bare være på leirområdet, og det var to som ikke hadde tatt det kurset, så da fikk de ikke gå der, forteller Arnstein Berge.

Det hele ble løst ved å skaffe Wifi/internett til de to speiderne så de kunne gjennomføre dette nettkurset for å komme seg inn på leiren.

– De har jo kurs i å ligge i telt i nedoverbakke også, så de skiller seg en del fra oss, legger han til.

For den norske speideren er det læring gjennom praksis. Et eksempel Arnstein kommer med, er Blikshavns leiren som flere av de yngste speiderne kan dra på.

– Her får de oppleve å sove i telt, og leiren varer kun en natt, forteller han.

Gøy haik

Matilde var på kanohaik under leiren. Hun likte haiken svært godt, men syntes også det var litt tungt.

– Vi padlet mye i motvind, så det var ikke så lett, sier Matilde.

Alle patruljene i Førre speiderne padlet sammen. Matilde var med i patruljen Fjellrev, og hennes storesøster Ingebjørg var med i patruljen Ekorn. De satte opp gapahuk og fanget til og med fisk.

– Vi satte garn og fikk ni ørreter, så det var veldig kjekt, forteller Matilde.

Hun sier videre at de delte fisken med noen speidere fra Slovenia. Sin egen fisk tok hun med til leiren, men den forsvant i løpet av uken.

– Jeg vet ikke hvor den ble av, den bare forsvant, sier hun.