Vi er blitt kontaktet av flere bygdefolk. De uttrykker sterke bekymringer om hvordan den planlagte vindkraftutbyggingen allerede nå påvirker helsemessig trivsel. De vi snakker med representerer forskjellige syn. De aller fleste er motstandere. Noen ønsker å være anonyme.
Vi opplever at folk tar kontakt på grunn av leserinnlegget vi nylig hadde i Tysvær Bygdeblad. Dessuten er vi relativt nyinnflyttet, og er ikke bundet opp i faste relasjoner, slik det er vanlig i alle småsamfunn.
For et par-tre år siden skrev vi 70-årsboken om bygdas ungdomslag. Da fikk vi noe innsyn i forskjellige bygdetrivialiteter, men satt igjen med inntrykk av at det var bra harmoni i Hervik-området.
Denne harmonien er nå borte. Det skyldes vindkraftplanene. Prosjektet synes å føre til skarpe fronter. Det går ut over trivsel og folkehelse, og skaper bekymring, frustrasjon og sorg. Dette bør kommuneoverlegen bekymre seg over.
Dessverre er det blitt slik at frontene synes å være tøffest mellom de få som får fordelene av utbyggingen, og de mange som får plagene. En annen gruppe er de som ikke helt vet hvor de skal sette føttene, og har valgt å forholde seg nøytrale. Det er synd at et unødvendig utbyggingsprosjekt skal forårsake slike forhold. Det er urettferdig overfor alle parter, og det må oppmuntres til saklighet fra alle sider.
Prosjektet er permanent ødeleggende for naturen, men det kan også være like ødeleggende for livskvalitet og psykisk helse. Vi opplever at det skapes usunne forhold mellom grunneiere, naboer, familier og venner. Det er antydninger til usaklige kommentarer på sosiale medier, som for eksempel Facebook.
I butikkene i Hervik og på Slåttevik er det lagt ut opprop mot vindkraftplanene. Det må ikke bli slik, at noen unngår butikken fordi de ikke vil risikere å treffe noen som de «bør ha» dårlig samvittighet overfor.
Dette dreier seg altså om generelle psykiske og sosiale symptomer, som er i ferd med å bli påført flere hundre av kommunens innbyggere. Årsaken kan tilskrives kommuneledelsens unnfallenhet i prosjektets godkjennelsesprosess. Forhold som dette ligger innenfor kommuneoverlegens ansvarsområde.
I tillegg bør kommuneoverlegen selvsagt bekymre seg sterkt over de «vitenskapelige» skadene et slikt prosjekt forårsaker. I dokumentene nevnes 57 nærliggende «bygninger» som påvirket, men plagene vil trolig oppleves av folk flere kilometer unna.
Dette dreier seg om store støyplager, både hørbare og ikke-hørbare lydbølger, skyggekasting og fysisk iskasting fra propellbladene mot eventuelle turgåere. Dette fører til plager som ødelagt nattesøvn, trøtthet, hjertebank, hodepine; altså dramatisk forringet livskvalitet.
Vi antar at kommuneoverlegen har satt seg skikkelig bra inn i de godt kjente skade-
effektene fra et slikt prosjekt, og at han tydelig registrerer de sosiale påvirkningene også. Vi forstår det slik at kommuneoverlegen har ansvar for å vurdere dette i lys av folkehelseloven, når han gir sine kommentarer i høringsprosessen. Blant annet bør han kreve helt nye konsekvensanalyser. Noen av de gamle analysene er helt fra 2005.
Vi regner med at kommuneoverlegen er høringsinstans. De som blir mest påvirket, naboene, er det ikke!
Ådne Bratthammer og Turid Vesterheim