Til pappa

Pappa du var som en blomstereng, så frisk og fin.
Den gode lukten forbinder vi med med all den godheten du har gitt oss.
Pappa – du var som en sommervind, så mild og varm.
Den lune varmen forbinder vi med den tryggheten og varmen du gav oss.
Pappa du var så snill og uendelig tolmodig.
Jeg ser for meg en blomstereng så vakker og fin.
Noen av blomstene er fargerike og stikker seg lett frem,
mens andre er dusere og fulle av sjarm.

Enkelte er små, som vi må være forsiktige for ikke å trå på.
Pappa – du var en stor fantastisk blomst som tok liten plass.
Pappa – du er mildheten som jeg føler fra en blomstereng.
Den behagelige auraen som den utstråler,
minner meg om ditt behagelige vesen.
Alle fargene som er på blomstene,
sier noe om alle evnene du hadde.
Mangfoldet til enga komponerer den rausheten du viste alle rundt deg.
Fellesskapet til blomstene utstråler samholdet du lærte oss.

Noen av blomstene er sårbare og skjøre,
slik du lærte oss om å ta hensyn til alle.
Noen kan ha torner som stikker til alle kanter,
i vår blomstereng finner vi alle varianter.
De må behandles på sin spesielle måte,
for hver og en gjemmer sin lille gåte som du lærte oss.
En annen stikker sin torn bort i den andre, men se den skal du ikke klandre.
Den har sikkert sin grunn, men det ser vi ofte for sent.
Naboblomsten hadde heller ikke oppført seg pent.
Blomstene må pleies, stelles og koses med slik at de trives på sitt lille sted.

Vi er en stor familie med mange forskjellige personligheter og karakterer,
men du lærte oss å samarbeide og akseptere ulikheter, og respektere hverandre.
Felles for dem alle er at de trenger hverandre så inderlig,
for blir en stående for seg selv, mister de felleskapets fargerike glød og prakt
Og vi, vi må gjøre alt som står i vår makt for å gi blomstene det de trenger, slik at de får spille på alle sine strenger.

Du forlot oss på midtsommernatt, når lyset er sterkest og blomsterenga står i sin fineste prakt.
Vi må stå sammen i sorgen slik blomstene står,
Da er vi sterkest og tryggest i fremtidens vår.
Pappa du VAR mitt ALT! Vi elsker deg og alt ved deg.
På gjensyn kjære gode pappaen vår.

Vil avslutte med aftenbønnen du lærte oss.

Kjære Gud fader i himmelens slott
Takk for i dag vi har hatt det så godt
Nu må du ikke være sint på meg

Hvis jeg i dag har bedrøvet deg.
Send dine engler å passe på
Alle de store og alle de små
Så kan vi sove så trygt og så godt
Kjære Gud fader i himmelens slott
Amen

Hilde Margrethe (Sausjord) Bådsvik (Datter)

Til morfar

I din plass

I din plass,
Er det varme og en sang,
Og fra rang til rang,
Fanger du meg alltid med ditt hjerte,
Gjennom en myk og hard hud,
Kommer du med ditt bud,
Om alltid skal vi huske,
Din evigvarende gud,
Nå skal vi alltid huske deg,
Og vi vil aldri glemme deg,
I din plass kommer alltid kjærligheten frem,
Nå skal du hvile,
Og fra alt som svive,
Kommer du alltid tilbake med smilet.

Sondre Bådsvik (barnebarn)

Til morfar

Morfar har alltid vært et stort forbilde og inspirasjon for meg.
Han har blant annet jobbet i over 40 år på HMV, vært klubbformann og drevet med løping på et høyt nivå. Samtlige i vår familie har gått i hans fotspor og jobba i samme selskapet.

Det som alltid har inspirert meg er hans evne til å gi alt for andre. Uten å kreva noe som helst tilbake. Han hadde ingen behov for å framsnakka seg sjøl eller skrøyte. Han gav alt av seg sjøl sånn at alle andre kunne ha det godt.

Eg kunne gjerna trekt frem mange meritter og seiere han har hatt opp gjennom. Likevel er noe av det som imponere meg mest det at han for eksempel trente styrketrening og pushups hver einaste dag sånn at han hadde krefter til å hjelpa mormor opp alle trappene i leiligheten deres.

Eg blei spørt om eg ikkje skulle ha på meg uniformen min i dag. Eg har aldri sett morfar i noen uniform. Han har derimot alltid hatt ein usynlig uniform.
En uniform representerer mer enn bare et klesplagg; den symboliserer et felleskap,
en rolle, og i mange tilfeller autoritet.

Morfar symboliserte alt dette uten å sei så mye. Han stod også for de samme verdiene som min uniform representerer:
demokrati, ytringsfrihet og rettferdighet. Morfar viste dette med handling og hans væremåte. Men han snakka og stod opp for seg selv og felleskapet når det var nødvendig.

Han har og vunne mange medaljer og pokaler som idrettsutøver i løpet av karrieren.
Morfar hadde fortjent en medalje bare for personen han var utad i
samfunnet og for oss rundt han.
Kvil i fred Morfar

Håkon Bådsvik (barnebarn)

Til morfar

Harmoni
En følelse av å være i harmoni –
er som en seier uten smykke.
Den spiller en melodi –
uten liv og lykke.
(fra diktboken til morfar Tro, Håp og Kjærlighet)

Erik Bådsvik (barnebarn)

For familien Hilde Margrethe Bådsvik