Verbena og Bacopa er mye brukte sommerblomster som det er ulovlig å innføre uten sunnhetssertifikat. Foto: Mattilsynet
Verbena og Bacopa er mye brukte sommerblomster som det er ulovlig å innføre uten sunnhetssertifikat. Foto: Mattilsynet

Planter fra utlandet – hva kan private ta med seg?

Det er sommertid og mange skal ut og reise. I den anledningen har Mattilsynet laget en oversikt som mange kan ha stor nytte av å lese. Det kan være fristende å ta med seg planter, frukt og grønnsaker hjem fra ferie i utlandet. Faren er at man kan få med seg plantesykdommer og skadedyr på lasset, advarer Mattilsynet.

Skrevet av Mattilsynet
Med sommervarmen kommer også reklamen fra utenlandske hagesentre. Men varene det reklameres for kan man ikke uten videre ta med hjem til Norge.
«Som privatperson er det ikke lov å ta inn utplantingsplanter som for eksempel sommerblomster, busker eller andre planter til utendørs bruk til Norge uten at det følger med et såkalt sunnhetssertifikat slik det gjør ved kommersiell import av planter til Norge», forteller seniorinspektør Katri Laubo i Mattilsynet.

Med et sunnhetssertifikat er planten kontrollert av plantemyndighetene i avsenderlandet. Videre må sunnhetssertifikatet kontrolleres av Mattilsynet ved ankomst til Norge. Dette gjelder også om man tar med seg jord, stiklinger, avleggere og podekvister.
Regelverket for hva som er lov å importere av planter, frukt og grønnsaker ligger tilgjengelig for alle på Mattilsynet.no, men i denne reportasjen har vi oppsummert de viktigste restriksjonene for privatpersoner.

Det er tillatt å ta med:
• 10 kilo frukt, bær og grønnsaker. Unntak her er poteter, som det er absolutt forbudt å innføre.
• 25 avskårne blomster
• 5 potteplanter (til innendørs bruk) fra europeiske land
• 3 kilo blomsterløk og blomsterknoller
• 50 porsjonspakninger av frø fra europeiske land. Unntak: Frø av planter som inneholder narkotiske stoffer er forbudt.

Store konsekvenser
«Tross restriksjoner på området, sliter vi med uønskede konsekvenser av innvandrede planter, skadedyr og sykdommer som ikke er naturlig hjemmehørende i Norge. Resultatet av uønskede plantesykdommer inn i Norge kan bli reduserte avlinger i norsk landbruk, og til at trær og busker i norske hager og i naturen blir så svekket at de vil dø. Det kan også føre til økt behov for å bruke kjemiske sprøytemidler i produksjon av norske bær, frukt og grønnsaker. De økonomiske kostnadene for å bekjempe og utrydde slike skadegjørere er ofte store», sier Katri Laubo, seniorinspektør i Mattilsynet.

Spesielt viktig er det å beskytte oss mot sykdommer og skadedyr som angriper skogen vår, potet- og tomatavlinger, samt jordbær. Derfor er det også totalforbud for privatpersoner mot å ta med seg poteter og enkelte prydplanter som for eksempel bulkemispel fra utlandet. Forbudet gjelder også naturlig nok også fra Sverige eller Danmark.

Her noen eksempler på sykdommer og skadedyr som Mattilsynet forsøker å holde unna våre grenser:

• Nye varianter av biller.
Det er stadig risiko for å innføre biller via emballasje på importerte produkter (paller, trekasser osv.), men de kan også komme med trær fra infiserte områder. Det finnes også en rekke biller, nematoder og sopp som kan skade skogplanter for millioner av kroner hvis de får spredd seg i Norge. Og de kan komme inn med en enkel ubehandlet vedpinne fra et infisert land.

• Pærebrann
Dette er en sykdom som skader eple- og pæretrær, og som smitter via blant annet mispelplanter. Mispel er blant de mest vanlige hekkplantene her i landet. Muligheten for at smitte skal spres er derfor stor. Det kan få store konsekvenser for fruktprodusentene i Norge hvis den får etablert seg. For øyeblikket kjempes det en innbitt kamp mot sykdommen i Hordaland, Rogaland og Møre og Romsdal. Mange har måttet rive opp og brenne hekker og prydbusker i hagene sine.

• Potetcystenematode
Potecystenematoder er ødeleggende for potetavlinger. Smittestoffet kan holde seg i jorda i 40 år. For øyeblikket har flere potetprodusenter på Jæren fått langvarige restriksjoner på smittede arealer. Også i Trøndelag og Østfold er mange bønder rammet av restriksjoner på grunn av denne skadegjøreren.

• Skogbrunsnegle (tidligere Iberiasnegle)
Denne sneglearten kom til Norge trolig i importerte planteskolevarer. Den svært upopulære sneglen er til stor plage for hageeiere i Sør-Norge og sprer seg fortere enn vi ønsker å tenke på. Per dags dato er den funnet helt nord til Bodø.

Også planter
Det er ikke bare sykdommer og skadedyr vi vil beskytte oss mot. Norge vil helst unngå australske tilstander ved at det blir innført nye plantearter til vår fauna. Det finnes mange eksempler på at fremmede planter har etablert seg hos oss. Gode eksempler er Lupin og Rynkerose (Rosa Rugosa) Problemet med disse er at de lett fortrenger norske arter.

Enkeltpersoner tar på seg et stort ansvar hvis de bryter regelverket og smugler inn ukontrollert og ulovlig plantemateriale. En enkelt handling kan føre med seg sykdom som ødelegger avlinger og koster store penger.

Videre må man være oppmerksom på at det finnes et antall planter som er oppført i forbudslisten. Disse kan ikke importeres. Forbudslisten finnes hos Mattilsynet. Frukt, grønnsaker, løker og knoller kan altså føre med seg insekter, sopp og virussykdommer som kan gjøre stor skade og være vanskelig å bli kvitt igjen. Veksthusbransjen er spesielt sårbar for denne typen smitte. Selvfølgelig forventes det at alle overholder det regelverket som finnes, men de som har en nabo som er veksthusgartner bør kanskje tenke seg ekstra godt om før de innfører noe ulovlig.

Kjøp på internett
Katri Laubo er bekymret for den voksende trenden at privatpersoner bestiller hageplanter direkte fra utlandet på internett.

«Denne type handel har tidligere bare gått gjennom kommersielle planteimportører som Mattilsynet fører tilsyn med. Derfor er det spesielt viktig at den nye gruppen med privatimportører også er seg bevisst det ansvaret de har for ikke å ta med seg plantesykdommer og skadedyr til Norge, og at de tar ansvar for at reglene for planteimport blir fulgt», sier hun.