– Det går fint med meg. Var i Wellington i da det skjedde, og det var temmelig skummelt kan en trygt si. Det er fortsatt veldig spent stemning og det er mange som tror det kommer et nytt stort i kveld (12 timer foran oss), sier Øvrebø.
Hun har nettopp landet i Christchurch så hun er tilbake der hun bor igjen.
– Jeg er ganske så nervøs og det er ikke mye som skal til for at jeg blir skremte akkurat nå. Det er etterskjelv hele tiden av varierende styrkegrader. Vi får vente å se hva som skjer i kveld, og dagene fremover, sier straumenjenta.
Seriøst ille
Her forteller Hege Øvrebø om helgen, som slett ikke ble slik den var ventet for tysværbuen og kjæresten Kyle:
– Jeg og Kyle var altså oppe i Wellington nå i helgen, og bodde hos noen kompiser av Kyle, som studere der oppe og bor i et gammalt trehus. Først så kjente jeg ingenting, og guttene der bare fnøs og han ene sa: – Var det et jordskjelv? Så fór alle guttene opp, og etter hvert som det ble verre dro de meg under dørkarmene og bort fra skorsteinspipen. Da det ble enda verre, og hele huset ristet, og svaiet var de raske med å springa ut, på sokkelesten. Jeg forstod ikke hvor unormalt stort det var før jeg så hvor redde og bekymret guttene blei. Og når de som er i fra New Zealand, og er vant med jordskjelv blir redde, så forstod jeg hvor seriøst det var, forteller Hege.
Tilbake
Da vi snakket med Hege for kort tid siden er det blitt kveld igjen på den andre siden av jordkloden.
– Nå i kveld så fløy jeg og Kyle tilbake til Christchurch hvor vi vanligvis bor. Har vært ekstremt skvetten i hele dag, spesielt med tanke på hvor ekstremt mange etterskjelv det er hele tiden. Omtrent hvert andre minutt blir det registrert et nytt jordskjelv, og med tanke på at dette jordskjelvet var større enn det tragiske som var i Christchurch i 2011, så er det ganske skummelt med tanke på etterskjelv som kan komme også. Vi var i leiligheten til en som bor i Wellington sentrum i ei leilighetsblokk, og der var det sprekker i mange vegger, og ting overalt på golvet, sier Øvrebø.
Går fint, tross alt
Hege Øvrebø hilser til alle hjemme og kan berolige med at det går fint, tross alt.
– Joda, det går fint med meg, men er litt skvetten og litt angstfull, og en kan merke det på stemningen at alle følger godt med. Håper det blir rolig her i Christchurch og i New Zealand fremover, og at det ikke blir flere store skjelv når jeg flytter til Wellington for å begynne å studere på mastergraden min der i februar. Det ser kanskje litt verre ut på fjernsynet enn det er i virkeligheten. Men skummelt er det, men livet går videre, hilser Hege Øvrebø.