Tett på det perfekte

Hallvar Djupvik, Henrik Hundsnes, Aasmund Kaldestad og Steffen Kjetland Horn kom vant og forsvant opp i foajeen. Der ventet et applauderende publikum på å få signerte juleplater med hjem.
De litt over 200 fremmøtte fikk oppleve Tenorene kvikkere, mer kraftfulle og mer stilsikre enn noen gang før. Og det var en oppbygging av konserten som bare spente buen strammere og strammere, Fra det rolige litt sarte i starten, via litt moro og både norske og amerikanske klassikere, før vi fikk både solonummer og de klassiske tenorjulesangene servert som dessert. «O helga natt» og «Deilig er jorden» blir som to deilige lag med marsipan på kaka, bare så mye lettere å fordøye, og å nyte.

Vakkert og kraftfullt
Det var titelen sist undertegnende hørte kvartetten sist. Denne gangen hadde de med seg operatenoren Hallvar Djupvik som vikar. Og han leverte av aller ypperste klasse og dro resten av gjengen med seg. Der hvor Hundsnes og Kaldestad er morsomme og lekne, hang han seg på. Der han fikk scenen for seg selv, hang de to andre seg på. Til sammen, nesten helt perfekt.
Og på piano, fiolin og gitar. Steffen Kjetland Horn. Vel, han er verd en historie for seg selv. Du verden for en musikalitet, glimt i øyet og musikkunnskap som bor id en mannen. Han binder det sammen, rører det til på en positiv måte og serverer den ene kunststykket etter det andre.

Nei, gutter dette var store greier. det er alltid noe smårusk som kan lukes bort, men denne gangen var det lite, så lite at vi lar oss henge oss på begeistringen vi møtte under og etter konserten.
– Dette var den beste konserten med tenorene vi noen gang har hørt, var gjengangeren. Vi er enig.