Mariann Eintveit Lie – Kommuneoverlege – medlem i folkehelsegruppa
Alle virus muterer. Influensaviruset som vi kjenner godt, muterer ganske ofte. Når tiden er der for å lage sesongens influensavaksine, må man alltid indentifisere hvilken utgave av viruset som sirkulerer, slik at laboratoriene kan lage en vaksine som passer. Koronaviruset som vi nå har over oss, har allerede mutert over 12 000 ganger siden det først ble oppdaget. Viruset har og mutert i Norge.
Mutasjoner skjer hele tiden, også i våre egne celler. Mutasjoner er naturlig. Men i kroppen vår, har vi kontroll mekanismer som retter mutasjonene. Det har ikke virus.
De «flinke» virusene overlever
Å mutere betyr at viruset lager flere ulike kopier av seg selv. Virus er eksperter i å mutere og gode til å tilpasse seg miljø og omgivelsene det er i. Virus har behov for et vert for å overleve. Et svært dødelig virus vil ikke overleve i det lange løp. Om verten dør, kan ikke viruset smitte videre i samme grad og vil da gradvis forsvinne. De «flinke» virusene holder verten relativt frisk. Dersom verten går rundt i samfunnet med lette symptomer, vil og mange flere kunne smittes.
Når virus muterer, skyldes det tilfeldige «tastefeil» når arvemateriale i viruset skal kopieres. Mange «tastefeil» eller mutasjoner har ingen betydning, mens andre kan gi viruset en fordel. En fordel kan være økt smittsomhet hos mennesker. Denne fordelen kan da føre til at et virus dominerer. Av og til, som vi nå ser i regioner i Norge, får man en opphoping av en bestemt mutasjon som har fått en biologisk fordel eller styrker viruset. Fordelen for den nå Sørafrikanske og Britiske varianten, er at de nettopp smitter lettere.
Liknende observerte vi også helt i starten av pandemien. Viruset var i utgangspunktet optimalt tilpasset til flaggermusen, men muterte tilstrekkelig til å kunne spre seg fra flaggermus til menneske. Den best tilpassende mutasjonen for viruset, fortsatte så å spre seg.
Vaksiner og muterte virus
Om vaksinen vil virke på et mutert virus, avhenger av akkurat hvilken del av viruset som er endret og hvor mye det er endret. En vaksine kan gjenkjenne en mutasjon, men kan og ikke gjøre det. Hvis viruset ikke gjenkjenner det muterte viruset, gir ikke vaksinen nok forsvar. Men det er en utvei. Dersom de nåværende vaksinene ikke fungerer mot en mutasjon, kan laboratoriene indentifisere det nye viruset som er i omløp ved å lese av det nye arvestoffet, for deretter gå inn å gjøre endringer på de allerede eksisterende vaksinene. Man kan da på kort tid lage en vaksine som passer for det muterte viruset. Dermed kan vi raskt lage nye og effektive vaksiner etter hvert som viruset muterer. Selv om man raskere kan gjøre disse korreksjonene på allerede eksisterende vaksiner, vil likevel «flinke» muterte virus, potensielt forlenge en pandemi.