Av Kommuneoverlege Mariann Eintveit Lie
Muterte virusvarianter av Covid-19 kan føre til en forlengelse av pandemien vi nå står i. Men hva med muterte bakterier? Mutasjoner kan også skje i bakterienes arvestoff. En av hovedutfordringene dette kan gi, er antibiotikaresistens.
Antibiotikaresistens kan bli en av verdens største trusler mot folkehelsen.
Oppdagelsen av antibiotika har vært en av vår tids viktigste medisinske funn. Millioner av menneskeliv reddes hvert år som følge av antibiotikabruk. Antibiotika kan være en livsviktig medisin. Men antibiotika må kun brukes når det trengs. Brukes antibiotika feil, kan dette føre til utvikling av motstandsdyktige (resistente) bakterier. Det betyr at antibiotika ikke lenger har effekt på disse bakteriene.
De bakteriene som blir beregnet som resistente er normalt sett ikke mer sykdomsfremkallende enn vanlige bakterier, men når disse bakteriene først gir sykdom, er infeksjonene vanskeligere å behandle enn andre infeksjoner. Feilbruk av antibiotika kan føre til problemer i fremtiden hvor man ikke lenger har effektive legemidler selv mot milde sykdommer. Når vi bruker antibiotika, gir vi de resistente bakteriene gode vekstvilkår. Høyt forbruk av antibiotika vil derfor øke andelen bakterier som er resistente.
Risiko for å få en infeksjon, er en del av forløpet ved flere ulike medisinske behandlinger i dag. For eksempel vil kreftbehandling eller kirurgiske inngrep blir vanskeligere å utføre dersom vi ikke kan tilby effektiv antibiotikabehandling. Selv en mild bakterie infeksjon hos en pasient som akkurat har fått cellegift, kan bli livstruende.
Antibiotika lokalt og nasjonalt
I folkehelseprofilen har Tysvær over flere år gjort det dårlig når det gjelder antibiotikabruk sammenlignet med nasjonalt forbruk. Vi bruker for mye. Bakterier som utvikler resistens, er et økende problem i verden. Foreløpig er antibiotikaresistens heldigvis et begrenset problem i Norge, men man ser likevel at tallene øker i Norge også. Stor reisevirksomhet fører til at resistente bakterier lett spres mellom ulike land.
Flere faktorer spiller inn for å unngå en fremtidig global helsekrise med resistente bakterier. Bevissthet på problematikken blir viktig og et kritisk blikk på når man faktisk skal bruke antibiotika.
Antibiotika virker ikke på virus.
Ved en forkjølelse eller en bihulebetennelse som skyldes virus, vil antibiotika ikke ha effekt og vil heller ikke føre til lindring av plagene. Inntrykket av at en «rask kur» forkorter forløpet, stemmer ikke. I tillegg vil mange bakterielle infeksjoner ofte gå over av seg selv, og krever da heller ikke behandling med antibiotika.
Når antibiotika er nødvendig, må man gi riktig type antibiotika og korrekt dose. For å få resept på antibiotika, må legen alltid gjøre gode diagnostiske vurderinger først. Er man i tvil om man har en infeksjon som må behandles med antibiotika, kan man prate med legen sin om fordeler og ulemper ved antibiotika i akkurat den situasjonen.
Godt smittevern er viktig i pandemien vi nå står i, men godt smittevern vil og være viktig i fremtiden. Vi kan forebygge at infeksjoner oppstår. Norge har neppe vært bedre på smittevern enn det vi er i dag. God hånd-, hoste- og kjøkkenhygiene, samt god oppslutning til vaksinering vil bidra til å begrense utfordringen med antibiotikaresistens. Men først og fremst, er løsningen å kun bruke antibiotika når det er nødvendig.