Mariann Eintveit Lie – Kommuneoverlege – medlem i folkehelsegruppa
Senskader etter virusinfeksjoner er ikke noe nytt. Influensaviruset, eller viruset som forårsaker kyssesyken, er eksempler på virus som kan gi helseutfordringer for enkelte i ettertid. Utmattelse, angst, kraftløshet og dårligere lungefunksjon, er noen av symptomene man kan oppleve i lang tid etter en infeksjon. Langvarige symptomer etter en infeksjon er således ikke særskilt for Covid-19.
Covid-19 er fremdeles en ny sykdom. Fortsatt er det begrenset kunnskap om langvarige symptomer, men noe erfaring har vi nå fått.
Vanlige symptomer
For de fleste er covid-19 en mild og forbigående sykdom og flesteparten opplever heldigvis ikke senfølger. Man vet at de som får et hardt sykdomsforløp og derav må innlegges på intensivavdelingen på sykehuset, vil være mer utsatte for langvarige plager. De vanligste symptomene seks måneder etter sykdom for denne gruppen har vært tung pust, trøtthet, utmattelse, angst og søvnproblemer. Noen opplever også negativ endring i livskvalitet og generelle smerter. I de ulike studiene rapporterte mellom 12-81% av pasienter som har vært innlagt på sykehus, minst ett symptom som vedvarte over seks måneder.
For personer som har gjennomgått covid-19, men som ikke måtte innlegges på sykehus, er de vanligste rapporterte symptomene seks måneder etter sykdom, trøtthet, utmattelse, tung pust og nedsatt eller endret smak- og luktesans. Mellom 8-61 % angav i studiene slike plager.
Mer enn 200 symptomer har blitt angitt som mulige plager etter covid-19 infeksjon. Kognitiv dysfunksjon, hjernetåke og opplevelse av at hukommelsen er blitt svekket, ser ut til å være mest rapportert. Fatigue og økt slapphet etter anstrengelse er også av symptomene som hyppig går igjen.
For de fleste vil symptomene bli bedre over tid, men varigheten er fremdeles usikker. Så langt peker tallene på at plagene ofte gir seg etter seks eller ni måneder. Men ettersom vi kun er litt over halvannet år inn i pandemien, vil dette kunne endre seg. Som tallene viser er det behov for ytterlige studier for sikrere kunnskap, men også for å kartlegge andre variabler som studiene ikke har kunne tatt høyde for. Hvordan spiller for eksempel sosial isolasjon inn på langtidsplager? Eller vil kvaliteten på helsevesenet i de ulike landene ha en påvirkning?
Risikofaktorer for «long covid»
Kvinner ser ut til å være mer utsatte for langvarige plager enn menn. Personer med underliggende sykdommer vil også ha høyere risiko for senfølger. I tillegg spiller det inn hvor kraftige symptomer man fikk, samt hvor lang tid det tok før man var over det mest akutte forløpet.
Rehabilitering
Norske studier tyder på at det er uvanlig med alvorlige senfølger når man har hatt en mild eller moderat covid-19 sykdom. Dette gjelder både barn og voksne. Opplever man likevel symptomer fire uker etter infeksjon som gjør det vanskelig å delta i hverdagsaktiviteter, anbefales kontakt med fastlegen slik at rehabilitering kan vurderes. Det foreligger ingen spesifikk generell behandling, men behandlingen blir symptomrettet og individuelt tilpasset.