Ann-Kristin B. Dahle – Folkehelsekoordinator – medlem i folkehelsegruppa
Usunt kosthold
Et usunt kosthold er blant de viktigste risikofaktorene for sykdom og for tidlig død både i Norge og i resten av verden. Det norske sykdomsbyrdeprosjektet har trukket frem usunt kosthold som en av de ti store folkehelseutfordringene i Norge. Bakgrunnen er at dårlig kosthold forårsaker eller bidrar til sykelighet og for tidlig død for mange folkesykdommer, som hjerteinfarkt, hjerneslag, diabetes type 2 og flere former for kreft.
Hverdagsmat
En god helse bygger du med sunn hverdagsmat og et variert kosthold. Kroppen trenger gode næringsstoffer hver dag. Mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt kjøtt, salt og sukker. Å fokusere på at du trenger litt av alt og alt med måte er kanskje det beste rådet.
Måltidsrytme
For de fleste passer det å spise regelmessige måltider med tre til fire timers mellomrom. Jevne måltider gir et stabilt blodsukkernivå, som igjen kan gjøre at du har god konsentrasjon og unngår å bli slapp. Du må finne den måltidsrytmen som passer for deg. Gode måltidsrytmer som passer for mange er enten tre hovedmåltider med ett til to mellommåltider per dag, eller fire hovedmåltider med et lite mellommåltid.
Sunne grep
Noen grep kan gjøre kostholdet ditt sunnere. «Tallerkenmodellen» kan for eksempel være til god hjelp. Helsedirektoratet anbefaler denne modellen som hjelpemiddel for å lage sunne måltider. Modellen viser hvordan ulike matvarer kan fordeles på en tallerken. Tallerkenen deles i tre like deler som fylles med 1/3 grønnsaker, 1/3 kokt potet, fullkornsris/byggris eller fullkornspasta og 1/3 fisk, kjøtt eller vegetar (bønner, linser, erter eller produkter av disse). På denne måten kan det bli lettere å spise sunt og variert til alle dagens hovedmåltider.
De nasjonale kostrådene
Helsedirektoratet gir kostråd i Norge, og rådene er utarbeidet ut fra forskning på sammenhengen mellom kosthold og helse. I løpet av 2022 kommer en oppdatert utgave av de nordiske ernæringsanbefalingene, som igjen vil påvirke våre nasjonale råd. Sist revidering var for ni år siden, og mye ny kunnskap har kommet siden det. Bærekraft skal få større plass nå enn før, og det handler om at maten både skal være bra for kroppen og for kloden. Miljø vil i stor grad bli vurdert, alt fra dyrking, produksjon og prosessering, til frakt, forbruk og matsvinn.
Mens vi venter- bon appétit!