Ann-Kristin Berge Dahle – FOLKEHELSEKOORINATOR
Hva menes med sosiale forskjeller?
Når vi snakker om sosiale forskjeller, handler det som oftest om en ujevn fordeling av ressurser eller goder i samfunnet. Penger kan være en slik ressurs, som også gjerne henger sammen med hvilke type utdanning og arbeid man har. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lenger og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Og det er ikke bare slik at skillet går mellom de dårligst stilte og befolkningen ellers. Ulikhetene danner en gradient eller et mønster gjennom hele befolkningen. De gjennomsnittlige sykdomsbyrdene øker steg for steg for hvert trinn «nedover» vi kommer på samfunnsstigen. Dette gjelder oss alle.
Konsekvenser i Norge
Det kan slås fast at vi har store sosiale helseforskjeller i Norge. Og erfaringene viser at den markante sosiale ulikheten i helse i Norge ikke har blitt redusert de senere år. Tvert imot vises det til økende helseulikheter på enkelte områder. Nasjonalforeningen for folkehelsen lanserte nylig en rapport- Sosial ulikhet tar liv- der det pekes på at hele 170 000 leveår kunne vært vunnet bare på ett år dersom vi ikke hadde hatt sosiale forskjeller i helse. Det viser et potensiale for at 40 prosent av tapte leveår i befolkningen kan spares om vi utjevner sosiale helseforskjeller. Det er enormt.
Konsekvenser i Tysvær
I Tysvær kan vi i folkehelseprofilen se at det er rundt 4 år forskjell i forventet levealder for en 30 åring, mellom de med grunnskole som høyeste utdanning og de med videregående eller høyere utdanning. En annen indikator som viser sosiale forskjeller i Tysvær er for gjennomføring i videregående opplæring etter foreldrenes utdanningsnivå. For årene 2018-2020 var det 90 % som gjennomførte der foreldrene hadde høyskole/universitetsutdanning, mens det var 48 % gjennomføring for ungdom der foreldrene hadde grunnskoleutdanning som høyeste utdanning. Dette er bare to av mange områder hvor sosiale forskjeller gjør seg gjeldende lokalt.
Hva skal vi gjøre med det?
I nesten 20 år har reduksjon av sosial ulikhet i helse vært et mål for norske regjeringer. Utjevning av sosiale helseforskjeller er også en viktig målsetting i folkehelsearbeidet og beskrevet i folkehelseloven. Forskerne som bidro i Nasjonalforeningen sin rapport beskriver følgende; «Løsningen ligger i en bred og koordinert strategi med stor vekt på tidlig innsats og universelle tiltak. Det er behov for innsats på områdene barns tidlige utvikling, skole og utdanning, arbeidsmarked og arbeidsmiljø, inntekt og fattigdom, bolig og lokalsamfunn, helseatferd og helsetjenester, samt deltakelse, demokrati og inkludering». Altså som i folkehelsearbeidet generelt, vises det til alle sektorer sitt ansvar i arbeidet med å utjevne sosiale ulikheter som påvirker ulikhet i helse. Helsestasjon og andre helsetjenester, barnehage, skole, arbeidsplasser, lokalsamfunn, frivillig sektor, tilgang på boliger for alle og tilrettelegging for å kunne få delta og medvirke i sitt eget liv og nærmiljø for å nevne noe. Her må vi alle bidra.
Veien videre
Det er tverrpolitisk enighet om å redusere sosial ulikhet i helse. Det viser seg bare at det er skikkelig vanskelig å få det til i praksis, både nasjonalt og lokalt. Helse- og omsorgsdepartementet har nylig lansert at det skal utformes en ny nasjonal strategi om sosiale helseforskjeller. Denne skal komme med folkehelsemeldingen som legges fram for Stortinget våren 2023. La oss håpe at alle kluter settes inn for å bidra til bedring på dette området, og at fokuset på de strukturelle skjevfordelingene av økonomiske og sosiale ressurser, utdanning og arbeid blir forsterket.