Liv Åse Solstad Hagland, kompetanse- og utviklingsveileder for barnehage, Nord Rogaland
Å fremme god folkehelse er en av de fremste oppgavene kommunen har. De første leveårene har stor betydning for barns helhetlige utvikling, helse og livsmestring. Barnehagen regnes derfor for å være en viktig arena for innsatser knyttet til helsefremmende og forebyggende arbeid. Barnehagens ansvar er nedfelt i Lov om barnehager og beskrevet i rammeplan for barnehagen. Sett utenfra forbindes gjerne barnehagens «folkehelseoppdrag» med å tilrettelegge for et sunt kosthold, fysisk aktivitet og tidlig innsats ved å identifisere og følge opp barn som har behov for ekstra støtte. Dette er viktig del av arbeidet, men barnehagens folkehelseoppdrag rommer mer enn dette. For å forstå dette litt bedre, det kan være nyttig å sette arbeidet inn i et større perspektiv.
Helsefremmende arenaer som nøkkestrategi i folkehelsearbeidet
I 1978 ble begrepet helsefremming løftet fram av Verdens helseorganisasjon som grunnlag for et godt folkehelsearbeid. Befolkningens helse oppnås ikke uten samtidige tiltak fra andre samfunnssektorer enn helsesektoren. I 1991 lanserte WHO støttende miljø som nøkkelstrategi i folkehelsearbeidet og i 1997 ble oppmerksomheten rettet mot utvikling av det de kalte helsefremmende arenaer, møteplasser med mulighet til å se helse og medvirkning som en naturlig del av sin virksomhet. Barnehage er et eksempel på slike møteplasser. Internasjonale føringer er senere tatt inn i folkehelseloven og er tett knyttet til arbeid med FN`s bærekraftsmål. Ingen skal utelates (leaving no one behind) er et av grunnprinsippene i bærekraftsmålene og et viktig prinsipp også for barnehagens arbeid.
Trygghet og trivsel i et inkluderende fellesskap
Barnehagen har en helhetlig tilnærming til barns utvikling: Å søke å forstå det enkelte barns trivsel og mestring i relasjon til miljøet og omgivelsene det er en del av. Barn lærer, mestrer og utvikler seg gjennom opplevelser og konkrete erfaringer, alene og sammen med andre. I barnehagen skal barna lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. For at barn skal føle seg trygge i barnehagen er det viktig at de opplever at de har venner og møter omsorgsfulle voksne, som også griper inn om de opplever krenkelser. Et helsefremmende arbeid i barnehagen innebærer å samarbeide med barnas foresatte om å ivareta og støtte barna ut fra sine individuelle behov, samtidig som en skal tilrettelegge inkludering i gode fellesskap som ivaretar barns demokratisk rett til medvirkning. Barn har ulik bakgrunn og forutsetninger. Hva de har med seg av opplevelser og erfaringer fra hjemmet, varierer. Barnehagen er derfor en viktig arena for å bidra til sosial utjevning, som er et av de viktigste målene i folkehelsearbeidet.
Gode opplevelser og varierte erfaringer
Barna som går i barnehagen i dag er fremtidens lærere, musikere, advokater, bønder, butikkansatte stortingsrepresentanter og andre yrker vi ikke kjenner i dag. Hva som oppleves meningsfullt for et barn er forskjellig. Hva som gir utfordringer og mestringsopplevelser hos et barn, er avhengig av barns interesser, kunnskaper, holdninger og ferdigheter fra før. Å tilrettelegge for lek, aktivitet, opplevelser og erfaringer som gir mening og mestring, må tilpasses barna som er i barnehagen. Personalet må kontinuerlig vurdere og videreutvikle tilbudet i barnehagen for å sikre at ny kunnskap gjør at barnehageloven og rammeplanen oppfylles. Personalets kompetanse og hvordan de jobber systematisk med å utvikle sin pedagogiske praksis for å tilrettelegge for at barn kan trives og utvikle seg i fellesskap med andre er et viktig kvalitetskjennetegn på en barnehage.
Det er ingen enkel oppskrift på hva som er et godt fundamentert folkehelsearbeid i barnehagen. Barnehagen er ikke løsrevet fra lokalmiljøet eller samfunnet, men en av flere parter. Det handler om en helhetlig oppfyllelse av rammeplanene, arbeid med grunnleggende verdier og tilrettelegging for at barn kan utvikle sitt potensiale gjennom varierte opplevelser og erfaringer i fellesskap med andre.