Av Sturle Monstad, rådgiver velferdsteknologi og digitale løsninger
Selv hadde vi ikke fasttelefon når jeg var ung. Andre i Tysvær hadde gjerne vokst opp uten strøm eller innlagt vann. Landet fikk radio, og etter hvert TV (til om med i farge), maskiner som vasker klær og kjørler. Flere lar maskiner ta seg av klipp av gresset og rengjøringen mens de får tid til annet. Telefonen ble mobil og nettbrettet erstatter avis. Smartelefonen ringer, gir videokonferanse, lommelykt, lokalisering/GPS, foto-/videoapparat, kalkulator, oppslagsverk, video og TV, radio, og ett vell med andre apper og sosiale medium.
Helse og omsorg er også i stadig endring. Digitalisering har gitt utrolig mange nye muligheter og erstatter papir og tungvinte systemer. Det er fremdeles mye som kan forbedres, og det jobbes med å gi gode tjenester på bærekraftige måter til en befolkningen som har forventinger til modernisering.
Innen hjemmebasert omsorg har trygghetsalarmen har gitt mange en enkel mulighet til å få kontakt med helsetjenesten. Det er også flere muligheter til å fange opp at en med hjelpebehov trenger assistanse. Fallalarmen og andre sensorer kan varsle på samme måte som når en trykker på trygghetsalarm knappen, om en ikke selv kan trykke. Hjemmeboende som får tilsyn på natt, forsøker å sove seg gjennom at to ansatte titter innom og ser om alt er fint. Mange foretrekker at et lite kamera brukes og føler seg trygge, men tilsynet skjer digitalt på avstand og på definerte tidspunkter og med personvern riktig ivaretatt. Tilsvarende løsninger brukes også på sykehjem for å sikre en rolig og god natt, og kan gi varsel når beboer går ut av seng.
Kommunen tilbyr også medisindispensere til mennesker som trenger å minnes på å ta medisiner. Denne bidrar til at mange klarer seg litt bedre i hverdagen. Dersom de ikke tar ut medisinen, går et varsel til hjemmetjenesten og de kan da ringe eller gå innom. For andre kan medisindispenseren gi ut smertestillende en time før morgenstell, som da kan bli lettere for både den som skal stelles og den som steller.
Kommunen og Hjelpemiddelsentralen har mange gode teknologier og hjelpemidler for å gjøre hverdagen bedre og tryggere. Men det er mye folk kjøper selv for nye faser i livet. Jeg fant ut at det gav meg mye livskvalitet å gå fra 5watt til 9w pærer. Ja, strømmen er dyr, men de 4 ekstra watt som gir godt lys for aldrende øyner var absolutt verdt det! Andre skaffer seg blodtrykksapparat, spyl-tørk toalett eller brodder til vinteren. Noen tenker det er lurt å ha lokalisering/GPS på mobilen eller klokke til en i familien som liker å gå tur, selv om stedsansen ikke er som den var, eller at fysiske forhold gjør det trygt å ha en kontakt og kunne vite hvor den er.
En kar jeg snakket med fulgte alltid med på sin eldre nabo. Når han så at det var fyr i pipa følte han seg trygg på at naboen hadde det bra, men tok en tur innom dersom det ikke var røyk. Da var det noe som ikke helt var som det skulle. Det handler om å trå til når noe ikke er som det skal være. Det handler om at vi har folk som kan støtte opp om menneskers styrker og muligheter, og være raskt tilstede når det er nødvendig. Vi trenger en god kombinasjon av familie, naboer, det offentlige og de gode teknologiske løsninger som sammen kan bidra til økt helse og mestring i hverdagen.