Nytt år- nye muligheter?
«Et nytt år, nye muligheter» er et uttrykk som symboliserer at hvert nytt år gir oss en ny start og sjansen til å gripe nye muligheter. Det handler om håp, fornyelse og muligheten til å lage en forandring eller forbedre deler av våre liv. Folk bruker ofte inngangen til et nytt år til å reflektere over det foregående året, og sette mål eller nyttårsforsetter for det kommende året. Det er en tid for optimisme og å se fremover.
Aviser og ukeblader har ofte et stort fokus på endring av levevaner på denne tiden. Etter et massivt trøkk på anmeldelser av vin, oppskrifter på ribbe og riskrem, tilbud på marsipan og melkesjokolade er det nå tid for å slanke seg, ha en «hvit måned» og komme i gang med trening. «The same procedure as every year», som de sier i Grevinnen og hovmesteren. Men er det virkelig så enkelt som det kan høres ut som?
Hva er status for folkehelsen?
Overordnet sett står det godt til med helsen til oss som bor i Norge. Vi lever lenge, opplever god livskvalitet og helse og har et godt utbygd helsevesen som både bidrar forebyggende og behandlende. Det er gode oppvekst- og levekår og gode velferdsordninger som bidrar til en høy levestandard og lav ulikhet i samfunnet.
Men bak dette finnes det også utfordringer som må tas tak i. For tiden jobbes det med en omfattende folkehelseoversikt for Tysvær, som kommunen har ansvar for å utarbeide hvert fjerde år. Her vurderes det er en rekke forhold som kan ha påvirkning på tysværbuens helse på kort og lang sikt samt hvordan det står til med helsen knyttet til sykdom og død.
Referert til nyttårsforsetter knyttet til levevaner kan det se ut som det ikke er så enkelt å ta de sunne valgene i hverdagen som det kan se ut som i ukebladene. Folkehelseoversikten viser blant annet at andel unge som trener sjelden er relativt høyt, og at kun 26 % av voksne haugalendinger innfrir anbefalinger om fysisk aktivitet. Det er mange ungdom med høy grad av skjermbruk, og det har vært en økning i hele landet de siste årene. Oversikten viser også at kun 27 % av haugalendinger oppfyller minst tre av fire kostholdsanbefalinger. De fleste unge og voksne bruker ikke tobakk, men fortsatt er det 16 % av voksne haugalendinger som røyker og 13 % som snuser daglig eller av og til. Oversikten viser også at 22 % av voksne på Haugalandet har et høyt alkoholforbruk.
Det skal ikke så mye til
Altså viser oversikten at det å leve sunt er vanskelig for mange av oss. Det blir blant annet beskrevet at vi lever i et «fedmefremkallende samfunn», som betyr at det er mange forhold rundt oss i hverdagen som er med å bidra til at det er lettere å ta usunne valg enn sunne.
Det er viktig å huske på at å endre levevaner er en gradvis prosess, og små, konsistente endringer over tid er ofte mer effektive enn drastiske, kortvarige tiltak. Det kan også være nyttig å sette klare, oppnåelige mål og søke støtte fra venner, familie eller helsepersonell. Og husk at det er normalt å ha tilbakeslag, så vær tålmodig og snill mot deg selv gjennom prosessen.
Med de beste ønsker for et godt folkehelseår for deg og dine.