MARLIN ØVREGÅRD – FAGANSVARLIG PLAN OG MILJØ
I dagens samfunn sitter vi mye i ro. For mye. Fysisk aktivitet har en rekke positive helseeffekter, og Helsedirektoratet anbefaler nå minst 2,5 – 5 timer med moderat intensitet i uka. Dette tilsvarer ca. 20 minutter per dag, og om en fra før av har et lavt aktivitetsnivå teller hvert minutt med ekstra mosjon for bedre helse. Den siste folkehelseundersøkelsen i Rogaland (2023) viser at bare en tredjedel av de vokse innbyggerne i fylket innfrir anbefalingen om fysisk aktivitet, og Haugalandet skiller seg ut med en noe lavere andel som innfrir anbefalingene enn de andre regionene.
Samtidig er vi en «bil-basert» region. Den siste reisevaneundersøkelsen for Haugalandet (2017) viste at Tysvær er den kommunen der innbyggerne gjennomfører størst andel av turer med bil som transportform, hele 71 prosent. Mye av dette skyldes høy bilandel, spredt bosetting og høy grad av pendling ut av kommunen. Likevel var det slik at uavhengig av bosted på Haugalandet utgjorde de korteste turene, de under 1 kilometer, rundt 20 prosent av alle turer. Over halvpartene av disse korte turene blir gjort med bil. Andel turer med sykkel utgjorde bare 5 prosent.
Dersom en del av persontransporten som i dag blir gjort med bil ble byttet ut med gange eller sykkel, ville det gi både en helsegevinst og en miljøgevinst. Særlig disse korte turene kunne vært gjort til fots eller ved sykkel. Kollektivandelen på Haugalandet er også relativt lav. Bruk av kollektiv som transportform innebærer ikke bare redusert bilbruk, men også at en får mosjon som del av reisen fordi en som regel går eller sykler til holdeplass.
Den nasjonale handlingsplanen for fysisk aktivitet viser til at det er et stort potensial for økt fysisk aktivitet i det å gå – i fritiden, gjennom daglige gjøremål og ved transport til og fra arbeid, skole og fritidsaktiviteter. Mindre bevegelse i dagliglivet og ved transport forklarer mye av det lave aktivitetsnivået i befolkningen totalt sett.
Kommunal planlegging skal fremme bærekraftig utvikling, og det går frem av nasjonale forventninger at i tettbygde områder er det viktig å redusere bilbruk og samtidig legge til rette for at flere kan gå og sykle ved daglige gjøremål, til og fra arbeid, skole og fritidsaktiviteter. Gå- og aktivitetsvennlige lokalsamfunn og nabolag fremmer fysisk og psykisk helse og livskvalitet. Kommunen må derfor tilrettelegge for aktiv og miljøvennlig transport, blant annet gjennom god arealplanlegging, bygging av trygge gang- og sykkelveger, godt vedlikehold og universell utforming.
De siste årene er det blitt mer populært med el-sykkel, noe som åpner opp for bruk av sykkel som transportmiddel på lengre avstander. Selv om el-sykkel har en hjelpemotor som gjør at det ikke er så tungt å sykle, har det likevel en mosjonseffekt. Rapporter viser også at el-sykler motiverer nye grupper i befolkning til å sykle som igjen kan bidra til å redusere inaktivitet og øke folkehelsegevinsten.
Det skjer mye innen transport- og mobilitetsplanlegging med utvikling i teknologi, både av transportmidler og digitale verktøy, samt nye strukturer for utlån og deling. Samtidig med dette kan vi alle ta mer bevisste valgt rundt vårt daglige transportmønster. Kanskje kan vi la bilen stå litt, og ta beina eller sykkelen fatt?
God tur!