Spaltist: Anders Netland, kultursjef
Samfunnsøkonomisk analyse, som gjennomfører oppdraget for KS, hadde en presentasjon av foreløpige funn under Arendalsuka i august. Så noe vet vi før publisering av rapporten.
De funnene som viser en klarest positiv effekt er at personer som deltar i kulturaktiviteter har bedre helse, lever lengre og er lykkeligere enn de som ikke deltar. Funnene er tydeligere for de som deltar aktivt i kulturaktiviteter enn de som bare er konsumenter, som f.eks. publikum på kino, konserter osv.
Selv om undersøkelsen er avgrenset til en tradisjonell definisjon av kultur, er det god grunn til å anta at dette også gjelder for deltakelse i idrettsaktiviteter og frivillighet, og at de som er aktive sammen med andre i det som oppleves som en meningsfull aktivitet både får positive helseeffekter og et lykkeligere liv. Når jeg entusiastisk snakker om dette får jeg ofte tilbakemelding om at «Dette har vi alltid visst». Så dette er nok ikke en overraskelse for mange.
Det viktigste her er at du selv har ansvar for eget liv og egne valg om hvordan du vil forholde deg til dette. Du velger selv om du vil være aktiv eller passiv og hvor sosial du vil være.
Men det er ikke bare så enkelt. Det finnes en rekke barrierer mot deltakelse i kultur og fritidsaktiviteter.
Det er gjort nasjonale undersøkelser om barrierer mot deltakelse for barn og ungdom, og det er tre barrierer som er særlig tydelige: økonomi, kommunikasjon og geografi. (rapporten Fritid for alle)
For enkelte er familieøkonomien utfordrende og det er vanskelig å prioritere egenbetaling til fritidsaktiviteter. Kommunikasjonsutfordringer dreier seg ofte om at arrangør ikke når frem til målgruppen slik at de ikke vet om aktivitetene. Geografi har med store avstander og manglende skysstilbud å gjøre.
For voksne og eldre er barrierene annerledes. F.eks. 26% av personer over 67 år deltar ikke i sosiale aktiviteter pga. helseproblemer. (levekårsundersøkelse SSB)
Det er ikke lett for enkeltpersoner å finne løsninger på disse utfordringene. Ikke for frivillige organisasjoner heller. De kan bidra med noe, men ikke løse alt.
Hvordan kan dette da løses slik at alle kan delta på meningsfulle, forebyggende og helsefremmende aktiviteter? Det er ikke ett enkelt svar på spørsmålet, men grunnleggende er et godt kulturtilbud lokalt, gode inkluderende sosiale møteplasser, tiltak for å motvirke barrierer og et godt samarbeid mellom kommunen og frivillige organisasjoner.
Mye er bra i Tysvær, men vi kan selvsagt bli enda bedre, og dette er en utfordring til oss alle. Både du og jeg, frivillige organisasjoner, kommuneadministrasjon og politikere.
For vi vil jo ha lykkelige innbyggere i Tysvær.