I et helt døgn – i 24 timer – skal det gås eller løpes til støtte for alle kreftrammede. Det skjer på idrettsanlegget til Torvastad IL akkurat nå. Fra klokken 12.00 i dag, lørdag til klokken 12 søndag.
Tysværbuen var både mange og tydelig til stede på idrettssenteret. Et av teamene som hadde rigget seg med telt og t-skjorte var Team Anne Lise. Det var en utrolig hjertelig stemning i og rundt teltet der over 140 personer gikk, løp og hvilte ut mellom rundene.

– Helt fantastisk at så mange stiller. Dette er tøft og godt på en gang. Det har kommet noen tårer gjennom dagen, men på mange måter har det vært fint å få samlet så mange og gjort noe sammen. Anne Lise var her under åpningen, men helsen er ikke bedre enn at hun nå har reist hjem for å hvile, sier ektemann og støttespiller Rune Waage.
Mange har fått med seg kampen den profilerte kvinne fra Tysværvåg går gjennom. Alvoret lå som et teppe over gjengen, men når folk møtes, en tør snakke sammen og trøster hverandre, ja så går alt bedre.
– Vi er imponert over engasjementet som kom da vi luftet denne ideen. Vi skal nå gå og jogge i 24 timer, noe vi så absolutt skal klare med denne gjengen. Men like viktig er det at vi kan sitte her i teltet, snakke sammen og ikke minst vise Rune og familien at vi bryr oss og er med dem i kampen mot den grusomme sykdommen, kreft, sier Marianne Bjelland som sammen med Elisabeth og Lene Førland dro det hele i gang.
– Vi så for oss en liten gjeng, men dette har tatt helt av. De rosa skjortene våre viser godt igjen. Vi blir litt stolte av dette og vi blir glade, for hadde det vært noe andre i denne situasjonen og Anne Lise hadde vært frisk, hadde hun vært fremst i køen for å stille opp, sier trioen.
To som virkelig satte pris på initiativet var moren og faren til Anne Lise.
– Dette var mektig og vi kjenner det godt i kroppen at det både ble personlig, men også noe som var fint å dele. Vi har gått oss noen runder og da får en god tid til å tenke. Jeg har selv hatt kreft for mange år siden og husker hvor vanskelig det var å snakke om det. Selv om jeg er frisk nå så vekker dette sterke minner. Vi vet alle her hvilken kamp Anne Lise kjemper, men jeg vet at pogså hun setter stor pris på dette, sier moren Alvhild Skeie.
– For meg personlig så var det en svært god følelse å være her og se denne kjærligheten som er for datteren vår. Dette er ikke lett for noen, men jeg tror faktisk en slik dag og en slik stafett gjør en forskjell, sier faren Sigmund Skeie.

Tøft
Selv om det både var latter og mye kos de timene Bygdebladet var på besøk er det ingen tvil om at Stafett for livet handler om å kjempe. Og kampen tas på alle nivå.
– Jeg tror det at folk stiller opp og gjør noe sammen er veldig viktig både for de som har kreft, for familien og venner. Dette er som sagt noe som er vanskelig å snakke om. Og en blir sliten selv. Da meldingen om Kongens død kom var jeg langt nede. Med vår diagnose vet vi at vi kjemper en knallhard kamp hver enste dag. Så for meg er timene her tøffe, men gode på en gang, forklarer Rune Waage som naturleg nok fikk mange både klemmer og klapp på ryggen.
– Nå har vi kommet godt i gang, folk har funnet seg til rette og mange har gått mange runder allerede. Noen er fortsatt litt usikre, men når de treffer på Rune, familien til Anne Lise og litt kjentfolk mykner de opp. Det er kanskje feil å si vi koser oss, men det er noe magisk med alle disse teltene, alle menneskene og historiene. Jeg trur faktisk det er mange som er glade for at de meldte seg på, sier Marianne Bjelland.
Men både hun og familien Waage vet at det kommer stunder de neste 12 timene som blir tøffe.
Når mørket faller på dempes musikken, lyset og aktivitetsnivået på området, og alle deltakerne samles til en felles lysseremoni. Under seremonien minnes deltakerne dem de har mistet og viser sin støtte til dem som står i stormen nå
– Rundt midnatt settes det lys ut på banen med tegninger som folk her har laget. Vi har vært her før og hedret andre, og det kan bli tøft. Men det er også vakkert og fullt opp av ekte kjærlighet, så jeg håper mange er her da. Og leser du dette før midnatt er det bare å komme til Torvastad, sier Bjelland.

Marius
Selv om de rosa t-skjortene fra Tysværvåg var svært synlige på idrettssenteret var det også lett å få øye på team Marius Søvik på den andre siden av gressbanen.
– Vi har vært her flere ganger og er helt enig i det dere forteller fra teltet rett over her. Vi også opplever mye kjærlighet, gode samtaler og optimisme. Da MArius fikk kreft og etter hvert ble blind kjente vi at det var godt å komme oss ut, treffe folk og støtte hverandre. En slik dag som dette er det beste av alt når det gjelder omsorg og det å vise at en bryr seg. Vi har en utlodning, har litt kake, kaffi og pølser som folk kan slappe av med etter å gått eller løpt noen runder, sier Monica Aasbø Søvik.

Datteren Malin er helt enig.
– Nå er jeg så heldig at jeg jobber for Marius og er mye sammen med han. Men det å komme hit treffe andre, og ikke minst snakke sammen er viktig for hele familien vår. Så har vi med oss mange støttespillere som Tor Harald og Monica Håland og mange flere her.For meg personlig, og for Marius er dette en viktig dag, sier Malin.
Ute på løpebanen regner det og kveldsmørket begynner å legge seg. men joggere og gående fyker forbi i jakt etter nye runder. I teltene blir det ledd, snakket alvor og drukket kaffi og brus. Det er som om alle på en eller annen litt rar måte er sammen. Sammen i kampen for kreft. Det er sterkt, også for oss som er der for å gjøre en jobb.
Har du tid bør du ta deg en tur til kanskje det viktige arrangementet på Karmøy i år.