Av Ann-Kristin Berge Dahle, folkehelsekoordinator
Hjerteinfarkt i Tysvær
Folkehelseinstituttet bistår kommunene over hele landet med statistikk på hvordan det går med folkehelsen og såkalte påvirkningsfaktorer for folkehelsen. For Tysvær har det de siste årene vist at kommunen ligger over lands- og fylkesgjennomsnitt for hjerteinfarkt, både når det kommer til sykehusinnleggelser og dødsfall. Statistikken viser også at kommunen ligger på og litt over snittet når det gjelder legemiddelbruk mot hjerte- og karsykdommer.
Statistikken viser også at vi ligger over snittet for fedme ved sesjon 1. Folkehelseundersøkelsen i Rogaland viser at totalt for fylket er det kun rundt 30 % av den voksne befolkningen som innfrir nasjonale råd for fysisk aktivitet. Den samme undersøkelsen viser også at det totalt sett er kun rundt 30 % som innfrir kriterier for et sunt kosthold, og at rundt 15 % av befolkningen i Rogaland røyker daglig eller av og til. For alkoholbruk i Rogaland er det rundt 25 % som har et risikofylt forbruk.
Hvorfor?
Det er sjelden enkle årsakssammenhenger når det kommer til livsstilssykdommer, også for hjerteinfarkt. Men vi kunne nylig lese om i nyhetene at kampen mot hjerteinfarkt i Norge de siste 50 årene har gått i riktig retning, med et fall på hele 85 % av dødelige hjerteinfarkt. Det trekkes frem at de viktigste faktorene sannsynligvis er en sunnere livsstil, særlig stumping av røyken. Drahjelp av medisiner mot høyt kolesterol og høyt blodtrykk er også viktige årsaker.
Helseatferd og levevaner som røyking, fysisk aktivitet, kosthold og alkohol har stor innvirkning på de ikke-smittsomme sykdommene, inkludert hjerteinfarkt. Selv om noe er en livsstilssykdom så betyr ikke det at det bare skyldes livsstilen, men gener påvirker også sannsynligheten for å få ulike sykdommer. Levevaner er heller ikke bare individuelle valg, men påvirkes i stor grad av de samfunnsmessige betingelsene.
Hva kan vi gjøre?
De viktigste tiltakene er åpenbare. Vi må spise mindre og sunnere mat, vi må bli mer fysisk aktive, slutte å røyke og ha et moderat alkoholforbruk. Dette er noe de aller fleste kjenner godt til og blir minnet på til stadighet, men som likevel er vanskelig å få til i hverdagen av ulike årsaker. Som jeg har formidlet i folkehelsespalten tidligere er det ofte små og enkle grep som er nøkkelen til endringer mot en sunnere livsstil, og det enkle er ofte det beste. Når vi nå går inn i et nytt år med nye muligheter er det mange som legger listen høyt for endringene man ønsker å gjennomføre. Nyttårsforsetter handler ofte om å trene mer eller gå ned i vekt. Det er flott å ha mål om en sunnere livsstil, men husk at gamle vaner er ofte vonde å vende (men ikke umulige) og tålmodighet er som kjent en dyd.
Mine tips inn i det nye året for nyttårsforsettene er derfor å være konkret og realistisk, ikke begynn med alt på en gang, forvent og aksepter motgang og inviter gjerne med en venn på opplegget. Og ikke minst- ta tiden til hjelp. Varige livsstilsendringer tar ofte tid, og det er de små skritt som ofte virker best.
Godt nytt folkehelseår!