MARIANN EINTVEIT LIE – KOMMUNEOVERLEGE
Ulike smaker, mindre lukt, lett tilgjengelig og kan brukes uten at brann-
alarmen løses ut med en gang. Ikke så rart undersøkelser viser at flere unge har forsøkt e-sigaretten?
Hva er e-sigarett
E-sigaretten (elektronisk sigarett) ble oppfunnet i Kina i 2003 som et alternativ til den vanlige røyken. I 2006 ble enkle e-sigaretter som lignet den vanlige røyken sluppet ut på markedet, og siden den gang har utviklingen bare fortsatt. E-sigaretten har fått selskap av mer avanserte fordampere, men prinsippet er likevel det samme. E-sigaretten inneholder et batteridrevet varmeelement som aktiveres manuelt eller automatisk når man puster inn. Dette varmeelementet varmer opp en nikotinholdig eller nikotinfri væske (ofte kalt e-væske eller e-juice). Dampen som dannes inhaleres og nikotinen tas opp i kroppen, hovedsakelig gjennom slimhinner i munn og svelg. Utåndet damp vil utseendemessig se ut som røyken fra en tobakksigarett.
Blir lovlig
Frem til nå har det vært lovlig å selge e-sigaretter uten nikotin (18-årsgrense), men ikke lov til å selge e-sigaretter med nikotin. Man har som privatperson kunne importere til privat bruk som røykeavvenningsprodukt, men kun til tre måneders forbruk. I midlertid er regelverket i endring etter at Stortinget i 2016 vedtok å oppheve forbudet mot salg av e-sigaretter med nikotin. Denne endringen vil sannsynlig tre i kraft nå i 2023. Helse og omsorgsdepartementet jobber med reguleringer for salget i Norge, med mål om å gjøre produktet mindre attraktivt, spesielt for unge. Forbud mot smakstilsetninger for e-sigaretter og krav om standardiserte pakninger, er blant tiltakene foreslått.
Hvor farlig er det?
Den fullstendige helserisikoen ved langtidsbruk er ikke kjent. Det finnes også mange ulike typer e-sigaretter med ulikt innhold av nikotin og andre stoffer. Således vil det være ulik type helserisiko avhengig av produkt og bruksmønster.
Ved bruk av e-sigaretter fordampes en væske, den kan være med eller uten nikotin. For å lage denne dampen kreves det varme. Varmen kan føre til at stoffer i væsken kan omdannes til nye stoffer som kan ha helseskadelige effekt.
Nikotinet i seg selv er kanskje den viktigste komponenten. Dette gjelder både for den «ønskede» stimulerende effekten, og for de «uønskede» helseskadelige effektene. Inntaket av nikotin i e-sigaretter synes å være så stort at en forventer de samme nikotinrelaterte effektene på hjerte- og karsystemet, lungefunksjons utvikling hos foster, reproduktiv helse (for eksempel prematur fødsel) og kognitive effekter, som ved en vanlig sigarett. Mest sannsynlig vil personer med forutgående hjerte- og karsykdom være mer utsatt for skadelige effekter, enn de uten hjerte- og karsykdom. Foster, barn og ungdom er sannsynlig og mer følsomme for nikotineksponering. Undersøkelse fra USA blant ungdommer, viste at vamping av nikotin kan føre til annen bruk av rusmidler, deriblant alkohol og cannabis bruk.
Nikotinnivået i omgivelsene ved passiv røyking, gir omtrent like høyt nivå i blodet når man sammenlikner e-sigarett og vanlig sigarett.
E-sigaretter som røykesluttmiddel
E-sigaretter kan ha en helsefordel for langvarige røykere som ikke klarer å slutte ved hjelp av andre hjelpemidler. Den reduserer da eksponering for helseskadelige stoffer, sammenlignet med vanlige sigaretter, særlig gjelder dette kreftrisikoen.