«Det er ingen automatikk i at me får ein tryggare arbeidsplass, unngår skader og ulykker eller unngår psykisk uhelse sjøl om inntektsnivået har auka monaleg. Me må driva kontinuerlig haldningsarbeid, sikringstiltak, opplæring og kontroll,» skrev han blant annet.
Bygdebladet møter ham på generasjonsgården hjemme på Nedstrand. Her er de skjermet fra trafikkstøy, omgitt av fuglekvitter og grønne tun barna kan leke fritt på.
– Hva fikk deg til å legge ut innlegget?
– Det er en kombinasjon av frustrasjon og bekymring etter at man hadde to dødsulykker nylig i landbruket. Det er alt for mange dødsfall i denne næringen og jeg har vært påskrudd problematikken lenge. Både som bonde og lokallagsleder i bondelaget jobbet vi med beredskap i generelt begrep, både for skader og død på folk, men også brann og øvrige ulykker. I etterkant har vi hatt minst tre dødsfall i landbruket de siste årene i Tysvær. Noen av dem har vært nært på meg, og noen har jeg vært med å håndtere som tillitsvalgt i bondelaget. Tysvær har fått sin del – og vel så det, sier Hustoft.
Bøndene opererer periodevis med lange arbeidsdager og store maskiner. Det kan være en dårlig kombinasjon som medfører en egen risiko. FOTO: Malene Sørensen Lundberg
Nullvisjon
Han mener det må aktivt jobbes frem en løsning som kan redusere ulykker og dødsfall. Det må gjøres mer, samtidig som det er vanskelig å vite nøyaktig hva som skal til.
– Det ble signert intensjonsavtale om en nullvisjon – altså en visjon om null drepte – for cirka et års tid siden. Men hva har man egentlig gjort for å oppnå visjonen? Jeg vet ikke om man har verktøyene engang. Man føler seg litt hjelpeløs i møte med stadig nye dødsfall, forteller han åpent.
Det er mange komponenter som bidrar til at landbruket er risikoutsatt. Det jobbes med dyr og store maskiner, ofte alene og med lange arbeidsdager. HMS-arbeid kan lett bli nedprioritert i en travel hverdag med mange gjøremål.
– Det er vanskelig å sette fingeren på én grunn. Vi har et stort fokus på sikkerhet inn mot de travle periodene hvor det anvendes store maskiner på lange arbeidsdager. De to tingene er en dårlig kombinasjon. Men det kan like gjerne oppstå ulykker i de hverdagslige oppgavene. Dødsulykken i starten av juni var en klem-ulykke da bonden skulle flytte dyr i et fjøs. Det er ting som gjøres relativt ofte, og som gjøres så hyppig at man ikke ringer etter hjelp fra naboen hver gang man skal utføre oppgaven.
– Tror du bruken av teknologi og automatisering kan gjøre landbruket tryggere?
– Ja, på noen måter. Man fjerner en del av slitasje-sakene, så på skadesiden kan en del unngås. Samtidig har automatiseringen og bruken av større maskiner ført til at man er alene i større grad. Tidligere hadde man mer manuelt arbeid på gården og var gjerne flere på jobb. Det at man stort sett jobber alene er en risiko i seg selv. Skjer det noe er det ingen andre der. Maskiner har også blitt større – og tryggere. Men jeg tror at presset og arbeidsmengden med lange arbeidsdager går på bekostning av den ekstra sikkerheten i ekstra utstyr.
– Jeg tror man må se på hvordan uhellene kunne vært unngått i den store sammenheng, sier bonde Ståle Hustoft. Her på generasjonsgården på Nedstrand. FOTO: Malene Sørensen Lundberg
Bevisstgjøring
– Hvilke tiltak tenker du som tillitsvalgt i bondelaget at man trenger?
– Mest av alt tror jeg det handler om en bevisstgjøring. Men det er et felt som er vanskelig å snakke om – for jeg har jo kjennskap til noen dødsfall rundt meg, og mens mange peker på økonomi i landbruket som en faktor, får jeg meg ikke til å si at de dødsfallene jeg kjenner til kan knyttes til svak økonomi. Det er heller ikke slurv i arbeidet. Jeg tror man må se på hvordan uhellene kunne vært unngått i den store sammenheng.
Han er overbevist om at mer regulert arbeidsliv hadde vært bra.
– Her på gården er vi med i Landbrukets HMS-tjeneste, som er bedriftshelsetjeneste for oss bønder, og da har jeg jevnlig rådgiver som blir med meg på vernerunde for å identifisere risiko og farer på gården og driften. Det skal jeg også gjøre selv de øvrige årene. Men slikt er det ikke krav om. Jeg liker ikke å foreslå flere krav, for vi har rikelig med krav rundt oss, men man burde ha en bevisstgjøring på å identifisere farene på arbeidsplassen som et tiltak. Det handler nok også om en kultur til å spørre andre om de kan hjelpe.
Han nevner også pauser og jevnlig kontroll av utstyr som sikkerhetsgrep.
Aldri risikofritt
HMS-rådgiver Helene Moe i Norsk landbruksrådgivning formidler at landbruket vil aldri bli helt risikofritt:
– Dessverre ser vi at det hvert år er flere dødsulykker i landbruket. Vi kommer dessverre aldri til å oppleve at bondeyrket blir helt risikofritt, men om vi får bonden til å stoppe opp og tenke seg om når vedkommende opplever en stressende situasjon kan det være med på å redusere risiko og konsekvensen i utføringen av de risikofylte oppgavene.
Hun viser til intensjonsavtalen som ble utarbeidet – hvor 13 aktører i landbruket gikk sammen om å nå målet om en nullvisjon for dødsulykker i næringen.
– Sammen håper vi at man kan sørge for at både bonden og de som arbeider og bor på garden opplever en sikker hverdag og en god alderdom.
Har du en historie?
Har du selv opplevd en ulykke i landbruket, eller kjenner du noen som har? Vi ønsker å høre fra deg. Din historie kan bidra til å belyse viktige sider ved sikkerheten i landbruket – og kanskje hjelpe andre. Ta gjerne kontakt med journalist Malene Sørensen Lundberg på journalist@tysver-bygdeblad.no.